Aragon [H]

Denne teksten er skrevet selv, men inspirert av en annen tekst :3 Jeg håper dere liker den.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Dragen av Ilden, Aragon

 

For lenge, lenge siden. Når verden var så full av det vidunderligste og vakre, det var da dragen Aragon levde her. Aragon var en drage med de rødeste og varme skjellene du kan tenke deg, de brant av ren ild over alt Aragon gikk. Og etter som denne ilden omfavnet Aragon til hver tid, kunne ikke Aragon se, lukte å hilse på det vakre i denne verden. Aragon var nemlig en veldig nysgjerrig drage. Han likte å utforske det meste. Men for hver gang han ville lukte på en blomst, så brant den opp til aske. Og for hver gang han ville hilse på noe eller noen så brant de opp til aske rett som det var. Dette gjorde Aragon veldig deprimert og han bestemte seg for å fly tilbake til grotten sin for å være der resten av evigheten. I det han fløy over de vakre dalene under ham, kunne han høre vannet slå mot strandkanten og kjenne den vidunderlige lukten av salt vann. Han ble veldig tiltrukket av dette, og rettet raskt kursen sin mot der hvor lyden og lukten kom fra. Da han landet på stranden kunne han se den mest fraktfulle hunndragen Aragon noen gang hadde sett. Skjellene hennes var havblå og fuktige, og halsen hennes var prydet med smykker av skjell, perler og tang. Helt nydelig med andre ord. Hunndragen tittet opp på Aragon og stirret han fraktfullt i øynene. De ble trekt mot hverandre og plutselig omfavnet de hverandre i en stor klem. Hunndragen brant ikke opp som man gjerne skulle trodd. Det som skjedde var at Aragon's flammer sluknet og det våte på hunndragens skjell fordampet. Med dette visste Aragon og hunndragen at de hadde funnet ekte kjærlighet.

Laget av  Martine.J.S

_________________________

-Blogges

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits